Dette er grunnen til at jeg har problemer med føttene mine


Jeg vet at jeg er litt sent ute med dette innlegget siden klokka er et stykke over midnatt, men det bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. Den 3. juni var det Verdens Klumpfotdag!

Jeg ble født med klumpfot. Det vil si at føttene mine ikke var rette, slik som vanlige føtter. Mine føtter var vridd. Bare noen timer gammel ble jeg lagt i gips og det ble mange operasjoner, besøk hos fysioterapi og skinner de første seks årene av livet mitt.

Den første måneden var jeg inne på Fredrikstad Sykehus å skiftet gips hver uke. I løpet av de tre første månedene skiftet jeg gips ni ganger og den ble til slutt fjernet. Jeg måtte bruke natt-skinner. ”De så ut som slalåmstøvler”, skriver mamma i babyboken om mitt første år.


Hva er klumpfot?

– En av de vanligste medfødte barneortopediske lidelsene.
– I Norge diagnostiseres deformiteten vanligvis på ultralysscreening i 18. svangerskapsuke, men det er ikke alltid mulig å se det.
– Endelig diagnose stilles etter fødsel.
– En typisk klumpfot har da minst en av disse feilstillingene; spissfot, inntåring, hulfot eller hælen i varus.
– Behandlingen går ut på å korrigere feilstillingene med tøying, skinner og operasjoner.
– Man kan i dag bli så og si helt fin og mange barn født i dag vil få føtter som ser ut som normale føtter i løpet av de første årene.
– Det er omtrent dobbelt så mange gutter som jenter som blir født med klumpfot.
– Årsaken skyldes en feilutvikling av fotens skjelett, muskler, sener og ledd bånd. Forskerne er fortsatt usikre på hva som forårsaker dette. Faktorer som kan spille inn er at foten ligger i klem i livmoren. Arv kan også spille inn.

 

Sånn, da vet du litt om klumpfot, så nå vil jeg fortelle om hvordan jeg har levd med dette.
I løpet av livet har jeg hatt mye plager med føttene, men det ble aldri gjort noe fra barneskolealderen, før jeg for snart tre år siden gjorde at jeg fikk rettet opp venstre storetå. Hvorfor det aldri ble gjort noe mer når jeg var yngre er egentlig litt usikkert. Jeg klagde jo over at jeg ble fort sliten, men sannsynligvis aldri nok til at det ble gjort noe mer med det.

Her er jeg sammen med onkel min etter en operasjon.

Jeg tok en ny operasjon for tre år siden. Den første operasjonen siden jeg var typ 4-5 år gammel. Jeg tok operasjonen uten å egentlig vite hva jeg gikk til. Jeg så for meg at når den var gjort ville foten være normal. Jeg kunne gå med alle typer sko jeg ville osv. Det ble jo en rimelig stor nedtur når det viste seg at det nesten ble vanskligere med sko etterpå. Men jeg velger å tenke litt positivt på det. Jeg har en sykt god unnskyldning til å slippe å gå med høye og vonde heler. Avstiva tå, ikke sant? Men andre ganger er det rimelig kjipt å ikke kunne gå med det også. Ikke føle seg sexy. Slite med å finne sko til en del antrekk.

Når det kommer til dette med å være glad i seg selv og like seg selv, så er føttene det jeg sliter mest med å akseptere. Jeg driter så og si i bilringene mine. At puppene ikke er de mest faste. Jeg har en lang vei å gå når det kommer til å skulle akseptere føttene mine.

En av de siste bildene jeg har av føttene mine før operasjonen som ble tatt i 2014.

Når man har fotplager har man mulighet til å søke om å få dekket to par sko i året av NAV. Etter flere runder med to ulike firmaer i Fredrikstad, så fant jeg fine sko og såler tilpasset mine føtter. Problemet med ortopediske sko er at det ikke finnes veldig mange ungdommelige par. Enten er de veldig «kjerring-aktige» eller så er det veldig sånn at de ser SPESIALSKO ut. Jeg ville selvfølgelig ikke ha noen av delene. Egentlig burde jeg hatt sydde sko. Sko som er formet etter min fot. Som er sydd spesielt til mine føtter. De blir med andre ord veldig spesielle og jeg er langt unna å akseptere føttene mine ennå. Heldigvis får jeg den forståelsen jeg trenger hos OCH Ortopedi AS. Etter å først ha vært hos et annet firma hvor jeg fikk høre at jeg rett og slett var for forfengelig og kravstor, kom jeg nærmest gråtende inn til OCH Ortopedi AS. Der ble jeg i februar møtt av en superkoselig dame som tok seg tid til å forklare meg hva slags alternativer jeg hadde og at jeg selvfølgelig ikke måtte bruke noe jeg ikke var klar for å akseptere enda. Det beste alternativet hun hadde var da spesialsko fra dems egen butikk. Så hun sendte inn en ny søknad til NAV for meg. Nå har endelig søknaden blitt godkjent og jeg fikk velge meg to par sko og det ble i tillegg laget to nye par med såler som jeg også kan bruke i andre sko.

Før og etter. Røngen-bilde av venstre fot.

På fredag fikk jeg det første paret. Neste par er sandaler og de er klare om 14 dager. Eneste de måtte endre på de var å lage stroppen, som går over, lengre. Føttene mine er ikke så lange, men de er veldig brede. Jeg dro fra butikken med de nye joggeskoene på meg og jeg følte meg så bra! Så normal! Det er deilig. Å gå i sko som ikke klemmer, ser bra ut OG er bra for foten min er mange år siden jeg har gjort.

I dag var det verdens klumpfot dag og jeg ville derfor fortelle dere litt om nettopp mine føtter. For å sette søkelyset på klumpfot, hva det er og hva det innebærer.

 

P.S: Har du klumpfot eller du skal bli forelder til et barn med klumpfot? Det finne to fine klumpfotgrupper på facebook om du følger linkene. Der kan du snakke med andre voksne som har klumpfot, foreldre til barn med klumpfot, få råd, stille spørsmål og vite at du ikke er alene som å ha en litt annerledes fot.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *