Effekten ved å gi noen et kompliment


Jeg var i bursdag til en venninne for en liten stund tilbake. Det var en haug andre mennesker der som jeg egentlig ikke kjenner. Jeg er ikke alltid like komfortabel med det, men jeg hadde ikke vært på en fest på evigheter, så jeg hadde bestemt meg for å gå. Jeg ville jo feire venninnen min. Det er jo ikke hver dag man blir 30!

Utover kvelden begynte jeg å prate med en jente. Jeg vet hvem hun er før, men jeg har nesten aldri pratet med henne. Hun har masse energi. En sånn som stjeler showet på en positiv måte. Hun har smittende smil. Hun fortalte at hun leser bloggen min og roste meg for den. Ga meg en haug av komplimenter og vi diskuterte temaet en stund. Samtidig klarte jeg ikke å ta til meg alle komplimentene. De negative stemmene i hodet mitt kom med teite unnskyldninger om at dette ble jo tross alt sagt med alkohol innabords, så egentlig mente hun det sikkert ikke. Jeg snakket alle de fine komplimentene i stykker i hodet mitt.

Vi er elendige til å ta i mot komplimenter. Kanskje man sier et litt trykkende «takk», men hvor ofte tar vi faktisk komplimentene vi får til oss. Lar de fylle oss med stolthet. Kanskje om vi alle ble enda bedre på å gi hverandre komplimenter, så kunne vi også tro mer på de? Og komplimenter trenger jo ikke engang handle om hvordan vi ser ut. Det kan handle om alle de andre gode egenskapene vi innehar. Det kan være at man bare lyser av godhet, at man er smart, at man er en god lytter.

Jeg fant denne videoen som handler om det å gi hverandre komplimenter. Jeg synes den er fin. Du kan jo se den, om du vil.

Jenta fra festen skrev til meg på facebook dagen etterpå. Sa at hun husket alt det hun hadde sagt kvelden i forveien. At hun mente det. Det kjentes litt godt. Som om jeg da kunne si «fuck you» til de teite og negative stemmene. Hun aner fortsatt ikke hvor mye jeg trengte de ordene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *